Cloud-migrering eller Cloud-migrene?
Forskning har (enda en gang) slått fast det de fleste visste fra før: Cloud migration har i mange tilfeller mer til felles med gravferd enn fremskritt.
Vi overdriver - men bare litt. Tallene ser umiddelbart fine ut. AWS, Oracle og Microsoft får topp score fra etablerte (enterprise) IT-miljøer. "Endelig løsner det, også hos de store" kommenterer fagpressen.
Ved nærmere ettersyn får imidlertid bildet dype skygger: Årsaken til at store miljøer velger Oracle og Microsoft er at de slipper forandring. Business-smarte som de er - og ingen kritiserer dem for det - serverer leverandørene tjenester som kundene lett forstår. I praksis tjenester som ligner til forveksling på det de har fra før, med nytt fornavn: ‘Cloud’.
I realiteten overføres hele eller store deler av kundenes tjenesteproduksjon ‘på rot’ til leverandørens cloud. Stort enklere blir det ikke. Minner til forveksling om tradisjonell outsourcing, bare enda enklere. ’Vi fortsetter som før, og er cloud native.' Enkelte kaller det sågar digitalisering.
Alle er fornøyde – IT, ledelsen, styret: ‘Vi har tatt tak og er i takt med utviklingen.’ Helt til de oppdager at organisasjonen og businessen trengte noe helt annet. At den teknologiske parallell-forskyvningen i realiteten er en liten forbedring og stor forsinkelse, ikke et fremskritt.
Det besynderlige - egentlig triste - i situasjonen er at vi skriver 2020 om få måneder, ikke 2010. Verden fosser avgårde i digitalt tempo, med digital tidsregning, og venter ikke på noen. Ingen overlever i lengden uten å ta hånd i hanke med virkeligheten. Det er ikke tilfeldig at gjennomsnittsalderen på børsnoterte selskaper falt fra 60 år i 1960 til 18 år i 2018 (S&P, USA) – og fortsetter å falle med økende hastighet.
For eksakt 3 år siden i dag observerte vi:
Det gjelder fortsatt - og enda sterkere: På kort sikt blir cloud-migreringen lett til 'cloud-migrene'. På lenger sikt er diagnosen (og prognosen) langt mer alvorlig.
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.