Når PCen blir utviklingsbrems

Den 3. verden tar av. India og en håndfull andre utviklingsland fosser frem som teknologinasjoner – og gir begrepet ‘utviklingsland’ ny betydning. På områder der Vesten tar museskritt, sprinter de avgårde med imponerende hastighet og produserer like imponerende resultater. Digitale IDer ble trukket frem som godt eksempel i datapressen nylig: Hvordan kan India – med 1 milliard innbyggere, halvparten under fattigdomsgrensen – bruke 2 år på å levere noe Norge ikke har klart på 20 år?

Nærmest som bestilt etter vår ferske analyse ARM eller X86 - spiller det noen rolle?, serverte Intel forleden dødsdommen for ‘gammeldagse PCer’: Prosessorer for sokkel-montasje forsvinner. Et nøkkel-element i det tradisjonelle PC-segmentet siden tidenes morgen, kritisk for tusenvis av entusiaster, men av fallende viktighet for IT-miljøer flest. Som forlengst har flyttet til enklere og mer tidsriktige varianter - typisk alt-i-ett maskiner à la iMac, eller tynne klienter som koster lite og aldri verken åpnes eller endres.

Derfor tar Intel like godt ‘en Apple’ (se Brutale Apple og Brutale Apple, del 2), og terminerer den kostbare og unødvendige sokkel-innfatningen. Samtidig tar de ‘en Microsoft’, og introduserer det de mener er neste generasjons PC under eget navn. En Intel NUC (“Next Unit of Computing”) ser ut som en Apple TV, og er en for alle praktiske formål en tynn klient - uten eget masselager. Pris ca. USD 300, tilgjengelighet: Desember 2012.

Men NUC er ikke nok. Faktum er at NUC mangler et marked. En flora av tilsvarende produkter fra minst et halvt dusin nisje-leverandører finnes allerede – kanskje med mindre ytelse, men mer komplette og oppgavetilpassede. Apple TV er ingen PC og heller ingen NUC, men et eksempel på attraktiv og effektiv pakking: Strømforsyning, WLAN og masselager innebygget. Et komplett system. Intel sier 'full PC functionality' om NUC, men overdriver.

Svaret ligger i en betimelig observasjon fra statsråd Åserud: "India har lav PC-penetrasjon." Den mer generaliserte varianten er at disse landene kom sent til bordet, og har kort teknologihistorie. De kan lære av våre feil og erfaringer, og starte med dagens muligheter. De mangler historisk ballast, hindringer og hemninger som Vesten sliter med på alle nivåer. India kan rulle ut digitale IDer uten en tanke på all verdens historiske systemer og tilhørende organisatoriske bremser. På samme måte som Sør-Korea ruller ut gigabit-fiber til boliger og virksomheter i stort tempo. Ikke en kobberkabel i sikte. Ingen eldgamle investeringer som fortsatt kan melkes i noen (ti)år. De kom sent til festen, hoppet over vorspielet og hovedretten, går rett på desserten.

Er de heldige eller dyktige? Begge deler. Heldige som kan bruke våre erfaringer. Dyktige i å kombinere andres erfaring med nye muligheter – og tilpasse, skalere dem til egne behov. Kan vi gjøre det samme? Uten tvil. Det krever mot, innsikt og gjennomføringsevne. Mot til å la historie være nettopp det. Innsikt som kan koble behov, vaner, gamle data og nye muligheter. Og evne til å skjære gjennom motstand fra 'the establishment'. Et opplyst enevelde som kan fokusere på målene i stedet for å beskytte historien - ikke minst på IT-siden, der Norge rager høyt på treghetsskalaen. Vi er så spesielle, har så unike utfordringer og så mange underlige hensyn å ta at en skulle tro vi befant oss på en egen planet. Forbausende ofte velges 'sysselsettingstiltak' fremfor fremskritt. Også i privat sektor.

I denne settingen fungerer PCen ypperlig som illustrasjon: Utviklingslandene hopper direkte til mobile plattformer fordi de fungerer bedre og koster mindre. Dit er også vi (sakte) på vei. Hvilket bringer oss til poenget: Dersom vi fortsetter å fokusere på en døende plattform som den 3. (og største) verden har hoppet over, ender vi som tilskuere når de lander – langt foran.

Det kan vi unngå ved å tenke (litt) annerledes: Ved å utvikle for mobile plattformer og PC i stedet for motsatt. Faktorenes orden er ikke likegyldig.

---

Se også De yngste kjenner spillereglene. Gjør du? og iPad kom, HP gikk…