Sunn fornuft bedre enn Big Data?

‘Big Data forandrer verden’ konstaterte Financial Times forleden. En udiskutabel observasjon. Mindre opplagt og langt alvorligere er observasjonen at ‘Big Data truer verdensstabiliteten’. Fra finansmarkedene til den enkelte virksomhet.

FT holder seg naturlig nok til finansmarkedene, og observerer at “en endret verden trenger endrede reguleringer”. Fordi gamle reguleringer ikke passer til virkeligheten, og nye verktøy og muligheter truer stabiliteten i markedene. Mellom linjene konstaterer FT at fornuften er borte: HFT, High-frequency Trading, er maskinenes domene. Robotenes kamp mot hverandre og klokken så og si. Big Data, analyseprogrammer og algoritmer ‘ruler’.

Vel og bra. Når store datamengder analyseres riktig, blir resultatet nærmest per definisjon bra. Interessante spørsmål gir interessante svar. Slik var det også lenge før Big Data kom på banen, som i 100+ år gamle eksempler i James Surowiecki’s ‘The Wisdom of Crowds’.

Her er det imidlertid mye som kan gå galt – fra programmeringsfeil via datafeil til algoritmefeil. Videre skal det ingen egentlige feil til for å forskyve resultatene, kun en menneskelig misforståelse. Hvilket bringer oss til første poeng: Begrepet Big Data får det til å høres ut som dataene alene representerer verdien. Men Big Data er alltid en pakke, bestående av data, programmer, programmerere, spesialister, operatører og mottakere. Dataene er råvaren, programmene analyserer dataene, programmerere omsetter spesialistenes ideer, oppfatninger og kunnskap til algoritmer og brukergrensesnitt, operatørene er ‘verktøy-brukere’, som tenker ut og formulerer relevante, interessante spørsmål, og mottakere er de som skal bruke resultatene – gjerne virksomhetene eller markedet. [Se også Big Data – Big bløff?]

I denne sekvensen ser vi så mange feilkilder og forstyrrelser at kun de aller enkleste analyser kan gjøres beviselig korrekte. Likevel stoler verden i tiltagende grad på resultatene fra Big Data. Dette er storskalavarianten av 90-tallets regnearkbaserte finansanalyser som veltet internasjonale giganter fordi økonomi-ansvarlige trodde de kunne programmere.

IT-leverandørenes iver etter å selge Big Data er heller ikke egnet til edruelighet i forventingene fra markedet. Godt hjulpet av internasjonale analyseselskaper som plasserer Big Data høyt på trendlistene, blir oppfatningen i markedet at ‘uten Big Data er du sjanseløs’. I enkelte segmenter kan det være riktig, i de fleste segmenter befinner en slik situasjon seg langt inn i fremtiden.

Og uansett bransje, er sunn fornuft viktigere enn Big Data: Big Data gir ikke automatisk fornuftige svar, men fornuftige spørsmål til Big Data-verktøy kan gi glimrende resultater. Når det er sagt: Fornuftige spørsmål gir ofte gode resultater også uten Big Data. For eksempel: Hvor ofte blir du oppringt av en leverandør du benyttet hyppig i en periode, men ikke nå lenger? Vi kan bruke Big Data verktøy for å finne kandidater til en slik spørrerunde, men et enkelt søk er ofte nok.

Dessuten: Behovet for fornuft begrenser seg ikke til spørsmålsstilling. Det er like stort når algoritmer og søk skal utvikles og testes. For eksempel: Hvor var fornuften da finanssystemer på Wall Street ble programmert til å reagere på enkle Tweets uten kontroll (re. fiktiv terror-trussel mot Obama for noen uker siden, som sendte aksjemarkedet utforbakke)?

Poenget er ikke at Big Data er bortkastet, men at Big Data overselges og overvurderes. Både forventningene og resultatene. Fornuften går aldri ut på dato, ei heller evnen til å tenke selv. Inklusive erkjennelsen av at systemer ikke er ufeilbarlige. Fordi de lages, styres, vedlikeholdes av mennesker.

Fornuft + data = gode resultater. ‘Stor fornuft’ og ‘Big Data’ kan gi store resultater. ‘Kan’ gir riktig forventning. Verken ‘gode’ eller ‘store’ resultater kommer av seg selv.