UI er ut, UX er in

Brukergrensesnitt er 90-talls tankegods. Brukeropplevelse er dagens mantra. Med god grunn. Brukerne trives ikke med teknologi-orienterte, ‘grunne’ grensesnitt. Så snart de får sjansen, deserterer de til opplevelser. Naturligvis.

Klart det handler om utseende og design. Men det handler vel så mye om følelser - samt å utnytte muligheter og data. Sørge for at brukerne føler at de får, ikke gir hjelp. I tjenester der brukeren skal registrere eller behandle data, er det siste fortsatt vanlig. Vi - utviklere og IT-miljøer som spesifiserer - gjør altfor sjelden jobben med å servere alle relevante data. Vi tar snarveien og ber brukeren om å repetere.

Men brukeren har hukommelse. Hun husker at hun har registrert dataene tidligere. Og at repetisjon er unødvendig, ‘for slik er det i andre tjenester’. Med andre ord - ‘latskapen’ er drepende for tjenesteleverandørens relasjon til brukeren. Og tjenesteleverandøren er IT. Det har vi ikke råd til.
Derfor gravlegger vi like godt tradisjonell UI-tenking med det samme. Det var 90-tallet. Da var flate, ofte overlessede grensesnitt akseptable fordi teknologi var vanskelig, ressursene moderate og brukerne ydmyke. Få piksler og trangt om plassen i skjermbildene. Alle kunne få IT – på ITs premisser. Omtrent som ‘alle’ en gang i tiden kunne få Ford Model T ‘i alle farger så lenge den var sort’. Billig, effektivt og spiselig av mangel på alternativer. Og kortvarig.

I 2014 er ‘data the new oil’ og helhetstenking mulig. Data samles for å utnyttes, ikke for å arkiveres. Brukes til – blant annet – å trigge følelser, stimulere brukerne til å levere mer, bli mer interesserte – trives bedre, bli mer lojale. Derfor er begrepsendringen viktig. I UX – ’User eXperience’ eller ‘brukeropplevelse’ – er relevante data halvparten av oppskriften. Den andre er ‘vakker IT’ – å utnytte kapasiteten i dagens mobile og stasjonære klienter til å skape en attraktiv brukeropplevelse (se Vakker IT).

UI er 2D, et utstillingsvindu. UX er 3D, en opplevelse som inviterer til deltagelse.