Datalagring: Fiktivt kapasitetsproblem?
IoT. Big Data. Enorm vekst. 3,5 zettabytes i 2013, minst 20 zettabytes i 2020 [Gartner]. “Vi har et lagringsproblem” sier analysene. De tar feil. Vi har et holdningsproblem.
“We are running out of space – digital storage space” skriver media, og ramser opp vekstprognosene for verdens dataproduksjon. Løsningen som foreslås er intensivert forskning på tettpakket lagringskapasitet. Vel og bra – spesielt for IT-bransjen som lever av veksten. Men har noen regnet på hvorvidt det er mulig å lagre 20 zettabytes? Vi aner logikk av typen “vi tar inn vann, bygg større båt”.
Økningen i dataproduksjon er naturlig. Den fortsetter eksponensielt – i takt med digital transformasjon og IoT-eksplosjonen. Om 5 år snakker 30 milliarder usynlige dingser med hverandre – uavhengig av synlig teknologi som telefoner, TVer, brett, desktops og annet brukerorientert utstyr. Dingsenes oppgave er å samle og formidle data. Nyttig, positivt, utviklende. Problemet er ikke datamengden, men antagelsen at alt må lagres.
Den ukritiske lagringen minner mer om latskap enn vitenskap. ‘Lagre for sikkerhets skyld’ holdningen gikk ut på dato ved årtusenskiftet. Teknologiverdens viktigste oppgave i forbindelse med voksende datastrømmer er ikke lagring, men kasting. Filtrering, sortering, sanntids analyser, utskilling av det som har eller kan ha verdi. Vi har all verdens prosesseringskapasitet, hva med å bruke en liten del av den til å filtrere? Kan det være slik at markedets entusiasme over å ha gjenoppdaget data som den viktigste ressursen blokkerer for gangsynet? Det blir som å glemme å puste av redsel for å gå glipp av noe. Det går en kort stund.
‘Follow the money’ sier superdetektivene i TV-seriene. Vi gjør det samme, og finner det opplagte: At ‘mer, mer, mer’ teknologi overskygger ‘tenk, tenk, tenk’ og fornuft. Lagring gir mer business, fornuft gir mindre – på kort sikt. Naturlig, men ikke bærekraftig – ei heller mulig i lengden.
Om vi antar at det er fysisk mulig å lagre 2020-tallets årlige tilvekst på 20 zettabytes, kan vi gjøre et interessant regnestykke. Dersom 70% lagres på klassiske disker, trenger vi 4,7 milliarder 3TB disker som konsumerer ca. 20W hver – med kontroller og tap i strømforsyning. Energiforbruk: 100GW – eller 876 TWh årlig. Til sammenligning konsumerte hele Norge 130 GWh elkraft i 2013, 215 TWh alle energikilder kombinert [SSB]. Selv om vi halverer både Gartners prognose og diskenes energiforbruk, og flytter 30% til Flash, er tallet hinsides hva som lar seg realisere i praksis.
Svaret gir seg selv: Verden trenger ny lagringsteknologi som er minst en million ganger bedre enn dagens, eller en ny holdning til data: Å ta søppeltømming på alvor. Det første er mulig, det andre er nødvendig. Med voksende fokus på ressurser og miljø, hvor mye kan vi rimelig bruke på søppel?
Verktøy? De finnes. De gjør ikke jobben, men de hjelper – og vokser i takt med etterspørselen. Information Lifecycle Management er én av dem – ikke et verktøy, men en kategori som vi kommer tilbake til ved en passende anledning. Følg med!
Se også …
Legg igjen kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.