Privat, hybrid, public - spiller det noen rolle?

Spør du hvordan strømmen i kontakten er produsert? Ikke vi heller. Det spiller ingen rolle for resultatet, kun for prinsippet, kanskje for politikken. Det samme er tilfelle for cloud og infrastruktur.

Etter nærmere 10 år med cloud computing havner diskusjonene fortsatt faretruende ofte på prinsipper og ideologi. Forståelig – gitt hvor vi kommer fra: Drift, hardware, siloer og fysisk kontroll. Men ikke dermed meningsfylt. Diskusjonen har gått ut på dato.

Mens webben var muliggjører, ble cloud computing katalysatoren som flyttet løsningsarkitekturer til neste nivå. Løsnet den klassiske bindingen til infrastruktur og fysiske begrensninger – cpuer, hukommelse, etc. Frikoblet fra historiske restriksjoner, leverer moderne arkitektur skalerbarhet, fleksibilitet og portabilitet: Løsninger konsumerer så mye ressurser som de trenger eller får tildelt, og kan kjøres på nærmest hva som helst av fysiske plattformer.

Dermed blir diskusjonen om infrastruktur- (cloud-) modeller om ikke uinteressant, så i alle fall mindre interessant i forbindelse med nyutvikling. Vi kan velge den kjøringsmodell eller ‘deployment model’ som passer – privat, hybrid, public eller andre varianter. Vi kan sågar blande og endre modell underveis, uten negative konsekvenser for bruker og resultat.

Hvorfor fortsetter diskusjonen om kjøringsmodeller som om den var like relevant? Mest av gammel vane – og fordi vi i overskuelig fremtid også vil ha historiske systemer å ta vare på. Men historien kan ikke styre prioriteringene fremover.

I 2015 handler cloud-modell-diskusjonene om avvikling, ikke om utvikling. Avvikling av gamle modeller, utfasing av gamle systemer. Mens arkitektur-diskusjonen handler om innfasing av ny modell, nytt regime, større dynamikk og tidsriktig effektivitet.

---

Se også …

• JavaScript — tidenes utviklingssuksess
• Det store plattformskiftet
• Private Cloud – redning for IT?