Kan Raspberry Pi Zero endre verden?

Prisen på hardware har lenge gått mot null. Nå er den der. Raspberry Pi Zero er ‘medgift’ til magasinet MagPi. Hvor er fornuften i at datamaskinen koster mindre enn strømkabelen den trenger for å kjøre?

Ved første øyekast helt idiotisk. Selv ‘normalprisen’ på maskinen på $5 – for en 1GHz 32 bit prosessor med 512MB RAM, USB, serieport, HDMI, etc. – virker halsløs. Et avansert vidunder med enorme muligheter skapt via titusenvis av timer forskning, utvikling, produksjon, dokumentasjon, …

Så lander vi. Er det egentlig så sensasjonelt? Er vi ikke vant med å omgås open source – fri programvare som bokstavelig talt holder verden i gang? Og vi har hatt magasiner og reklame med ‘medgift’ i 50 år. Løvtynne singelplater fra Reader’s Digest på 60-tallet, korte demokassetter på 70-tallet, disketter på 80-tallet, CDer på 90-tallet og nå datamaskiner eller komponenter.

Én viktig forskjell ser vi dog: Mens de andre kunne brukes uten videre, trenger Zero noe tilleggsutstyr for å bli anvendelig. Like fullt: Hardware giveaways på dette nivå og i stor skala signaliserer et skifte – i holdninger, verdioppfattelse, målestokk. Avstanden fra 50-tallets stormaskin-monstre til Raspberry Pi Zero er som fra de første Gutenberg-biblene (1455) til stabler av reklame som fyller postkasser og søppelkontainere i dag. Uansett mengden ingeniørkunst som inngår, koster det minimalt å produsere det lille ‘vidunderet’. Digital datakraft har endret rolle – fra sentral verdikomponent med lang levetid til billig, alminnelig og ‘konsumerbar’ ingrediens.

Klart det endrer hvordan vi tenker. Hittil har spesialistene – Philips med ‘intelligente’ WiFi lyspærer, Nest med intelligente termostater, Google med ChromeCast, Lantronix med XPort – imponert markedet med stor funksjonalitet til lav pris, muliggjort av store ressurser og ditto ekspertise. Nå flytter Raspberry Pi Zero de samme mulighetene til gutterommet og labben. Omtrent som AWS og IaaS turboladet utviklingsavdelingen, senker Zero terskelen for både produktutviklere og bitfiklere. Å eksperimentere, lage små serier og gi bort prøver koster minimalt. Reisen fra idé til produkt er kort og billig – med åpenbar konsekvens: Flere som prøver, flere feiler og flere lykkes.

Hardware er blitt som software og avstanden mellom dem skrumper inn: Lett tilgjengelige komponenter som kombineres etter fantasi og behov.

I enda større grad enn sine forgjengere, former Raspberry Pi Zero referanserammene til en oppvoksende generasjon som startet med LittleBits, vokste med Arduino, lever på Tindie.com og tror alt er mulig – for noen få kroner. De har rett. Om noen få år utvikler de (blant mye annet) smarte klær – ikke bare for helsesektoren, men for folk flest. Raspberry Pi Zero – og C.H.I.P, ‘The world’s first $9 computer’ – viser at det er mulig, og ikke langt unna.