En (u)intelligent trussel

Er kunstig intelligens en trussel? Definitivt. Av helt andre årsaker enn de fleste tror.

Vi lar oss imponere – av autonome biler, av Watson, av Siri, av Hound, av Amazon Echo – som snart får et kobbel av konkurrenter. De er smarte, kan snakkes til, lærer, forstår, responderer. Watson er smartere enn tusen leger og titusen markedsførere. Media flommer over av journalistisk entusiasme og mer eller mindre realistiske trusselbilder.

Underholdning som markedet sluker rått, diskuterer og lager seg nye trusselbilder av. Mens de færreste klyper seg i armen, titter ned og ser at bakkekontakten mangler.

For eksempel: Fjorårets varsko om autonome våpen fra noen av verdens mest kjente og respekterte navn, ble i mange media fremstilt som ‘kunstig intelligens tar over’. Meldingen er snarere den motsatte: ‘Bruk hodet og fornuften.’ Trenden er bekymringsfull: Mens vi stønner over smarte maskiner, pensjonerer vi egen intelligens. Jo flere hjelpemidler vi får, desto sløvere blir vi.

Kunstig intelligens implementert via digitale maskiner og programvare kan aldri matche menneskelig intelligens. Ikke i dag, ei heller i 2020 eller i 2030. At maskinene kan slå oss på mange områder, er ikke egnet til verken å imponere eller bekymre. En kalkulator til 4 kroner slår oss i multiplikasjon og prosentregning med hendene på ryggen.

Den egentlige trusselen er ikke maskinenes intelligens, men vår sløvhet. Den er selvvalgt.

---

Se også analysen Når bør maskinene overta?