Umulige muligheter

Visste du at øyelokk kan være kraftstasjoner? Og at WiFi-signaler kan lade batterier? Teknologiske umuligheter står i kø. De blir mulige – én etter én, og forandrer verden med turbofart.

Det fleste har vært der. Proklamert med stor tyngde at ‘det er umulig’ – kanskje sågar ‘fysisk umulig’. For senere å bli konfrontert med sin uvitenhet – eller manglende åpenhet. Verre skal det bli.

Vi blir overrasket daglig. Tidligere barrierer blir konvertert til broer, muliggjørere. For eksempel: Digitale kontaktlinser høres besnærende ut, men fremstår som science fiction. Automatisk regulering av fokus, kontroll og rapportering av en rekke kroppsfunksjoner og mer. Tilsynelatende umulig fordi øyet er utsatt – kontinuerlig bevegelse, øyelokk, tårevæske, pluss vær og vind. Og hvor gjør vi av batteriet?

Her er barrieren som ble til bro: Bevegelse, øyelokk og lyseksponering er energi – mer enn nok til å drive elektronikken sier forskere, og demonstrerer at det fungerer. Noen få år, så er vi der. Armert med ferske erfaringer fra blant annet autonome biler (se Når Uber blir disruptet), vet vi at årene blir korte.

Et annet fascinerende eksempel er ‘WiFi Backscattering’, en snedig mekanisme der IoT-dingser med beskjedne energibehov bruker WiFi-signaler som energikilde, og ‘sniker inn’ data på ryggen av de samme signalene før de reflekteres. Ingen ressurskrevende WiFi-chip, men smart utnyttelse av det som allerede er der. Genialt og demonstrerbart. Minimale energimengder, og like minimale datamengder (‘low bitrate’), men akkurat nok.

På hver sin måte viser eksemplene at energi-utfordringen er mindre enn vi ofte tror. Nøysom teknologi utgjør den ene halvparten, den andre er kreative måter å hente ut energi fra omgivelsene på.

Det er fristende å hevde at energiutfordringen er løst. Batterier, fysisk størrelse og kapasitet er ikke lenger en hindring eller brems. Det finnes alltid energi i omgivelsene. Når våre klær, sko, tenner og linser pluss tusenvis av andre varianter blir ‘digitalisert’ eller ‘IoT-ifisert’ de neste par årene, blir de ikke belemret med tunge batterier, men drives av mikroskopiske energi-konvertere. Usynlige, pålitelige, smarte. Og muliggjørende: Usynlig teknologi kryper inn over alt hvor den kan gjøre nytt for seg – og noen ganger der den kan gjøre skade. Vår oppgave er å søke, finne og holde balansen. Og huske at den flytter seg.