ITs mindreverdighets-kompleks

10 år etter iPhone mener (antatt) oppegående teknologer fortsatt at allmuen må kunne programmering og statistikk. Hvor har de vært de siste 10 årene?

«Alle må kunne programmering og statistikk» var overskriften – over 2 sider – i Computerworld forleden. På forsiden får vi vite at «I morgendagens digitaliserte samfunn må alle forstå mer om datamaskiner.» Trist lesing.

ITs og teknologers viktigste oppgave –  i digitaliseringsprosessen og ellers – er den eksakt motsatte av hva NTNU-professor Kofod-Pedersen formidlet på Næringslivsdagen 2017 og i CW: Å holde teknologien ute av syne, bidra til utvikling og levering av tjenester som er intuitive, effektive og behovstilpassede.

Denne feilfokuseringen blir en form for selvtekt fra bransjen – som å tvinge motor- og transmisjonskunnskap på alminnelige bilister. Unyttig og aversjonsskapende: Vi er spesialister og bør måles på vår evne til å sørge for at andre ikke må være det.Vår omgang med spesialister er like naturlig som tyngdekraften. Vi tilkaller ekspertisen når noe skal bygges, skapes, krever spesialkompetanse eller når noe er galt – vaskemaskinen, TVen eller bilen streiker. Når alt fungerer som det skal, er spesialistene ute av syne.

Det er ingen skam å være med i denne ‘klubben’ – tvert imot. Det er vi som har ansvar for utvikling, vedlikehold, drift, kreativitet og ikke minst formidling av forståelse. Ikke forståelse for hvor flinke vi er, men hvordan vi kan bidra og hva vi kan bidra med.

Virkeligheten vi beskriver i analysen IFTTT: Modell for fremtidens systemutvikling og bloggen Kode som skriver kode: Tøv eller trussel? setter situasjonen i perspektiv.Teknologi er komplisert og blir ‘verre’ for hver måned. Mer og bedre innkapsling gjør teknologien anvendelig. Med maskin-læring får utviklingen enda en hastighetsøkning. Mindre koding, mer sammenkobling. Færre bindinger, mer dynamikk. Mer og billigere teknologi over alt – ute av syne

10 år uten tastatur har endret verden dramatisk. Datamaskiner er blitt usynlige og ufarlige, infrastruktur er blitt tjenester og digitalisering en selvfølge – helt i tråd med Donald A. Normans berømte bok The invisible Computer fra 1998. Lesbar og inspirerende fortsatt.

Teknologibransjen – og akadedmia – trenger ikke å gni teknologi i nesa på folk flest for å vise hvor dyktige vi er. Det vet de allerede – og viser det ved å bruke tjenestene og produktene, være kreative med dem og gi tilbakemeldinger når det trengs. Positive og negative.